Da generalsekretæren gjestet Politisk kvarter torsdag morgen ble han konfrontert med kritikken fra forskere som mener at Natos militærøvelser og skarpe tone presser Russland opp i et hjørne.
– Vi ønsker et samarbeid med dem. Men en minimumsforutsetning for samarbeid med en nabo, er at de respekterer grenser, og det er grenser Russland ikke har respektert, svarte Stoltenberg og viste til Russlands annektering av Krim i fjor.
- Les også:
– Må reagere
Selv om Stoltenberg ikke ser noen umiddelbar, russisk trussel mot Nato-land, er han klar på at en rekke forhold gjør det krevende å forholde seg til Vladimir Putins Russland:
- Annekteringen av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina.
- Den kraftige opprustingen av Russlands forsvar.
- Russerne holder militærøvelser uten å varsle først.
- Påstander om brudd på avtalene om mellomdistanseraketter.
- Russland trakk seg fra avtalen om konvensjonelle våpen i Europa.
– Vi ønsker samarbeid og avtaler om nedrustning, men må reagere når Russland oppfører seg som de har gjort over flere år, Stoltenberg.
- Les også:
Ber Norge øke forsvarsbudsjettet
Den tidligere statsministeren og Ap-lederen er på sitt første offisielle besøk i hjemlandet etter at han tiltrådte som generalsekretær i Nato 1. oktober i fjor.
Ett av målene for Stoltenbergs norgesbesøk er å få politikerne til å øke landets forsvarsbudsjett.
Under Nato-toppmøtet i Wales i fjor høst var Norge med på å vedta at alle Nato-land skal «sikte mot å øke» forsvarets andel av brutto nasjonalprodukt til to prosent fram mot 2025.
Men en FFI-rapport VG omtalte onsdag viser at Norge må bruke 17 milliarder kroner mer hvert år for å nå Natos mål.
Generalsekretæren, som selv var langt unna målet da han styrte landet, mener det er fullt mulig for Norge å bruke to prosent av BNP om ti år.
– Men det krever økninger over flere år, sier Stoltenberg.
– Mylder av trusler
Han er ikke i tvil om at dagens trusselbilde krever at Natos 28 medlemsland ruster opp sine militære styrker.
– Problemet nå er at det er mange trusler på en gang, og at de er litt uforutsigbare. Under den kalde krigen var det enkelt, det var Nato og Sovjetunionen. Nå er det et mylder av uklare og klare trusler, sier Stoltenberg.
Han trekker blant annet fram stater som faller sammen, som Syria og Irak, der terrororganisasjoner bygger seg opp.
– Der vi har terror og barbarisk vold, og også folk som bruker det kaoset til å utføre terrorangrep mot våre land. I øst har vi et Russland som er mer aggressive, og som har rustet opp over mange år, sier Stoltenberg.
– Da må Nato gjøre to ting samtidig. Vi må ha et kollektivt forsvar av Europa, men samtidig håndtere kriser utenfor våre landegrenser i sør, legger han til.
